Nynorskordboka
hesple
hespla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hesplaå hesple | hesplar | hespla | har hespla | hespl!hespla!hesple! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hespla + substantiv | hespla + substantiv | den/det hespla + substantiv | hespla + substantiv | hesplande |
Opphav
jamfør lågtysk hespeln ‘hespe garn’ og hespelTyding og bruk
Døme
- hesple garn
Døme
- hesple på seg noko klede
Døme
- hesple noko i hop