Nynorskordboka
attributt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit attributt | attributtet | attributt | attributta |
Opphav
frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’Tyding og bruk
- (symbolsk) kjennemerke
Døme
- hamaren er attributtet til Tor;
- ho hadde lett synlege attributt – bryst
- i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)