Nynorskordboka
hekle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hekle | hekla | hekler | heklene |
Opphav
av lågtysk hekele; samanheng med hake (2Tyding og bruk
- treplate med fleire rader spisse tindar av jern eller stål til å reinse lin eller hamp på
- fiskesnøre med blylodd i enden og mange krokar