Nynorskordboka
heimfalle
heimfalla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å heimfallaå heimfalle | heimfell | heimfall | har heimfalle | heimfall! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
heimfallen + substantiv | heimfalle + substantiv | den/det heimfalne + substantiv | heimfalne + substantiv | heimfallande |
Tyding og bruk
om eigedom: gå tilbake til opphavleg eigar, særleg til stat eller kommune
Døme
- kraftrettane heimfell til staten etter eit visst antal år
- brukt som adjektiv
- heimfalne vassfall;
- heimfallen kraft
Faste uttrykk
- heimfallen tilovergjeven til;
offer for;
dømd- vere heimfallen til straff