Nynorskordboka
halte
halta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å haltaå halte | haltar | halta | har halta | halt!halta!halte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| halta + substantiv | halta + substantiv | den/det halta + substantiv | halta + substantiv | haltande |
Tyding og bruk
Døme
- hesten haltar på høgre framfoten;
- halte og hinke
- brukt som adverb:
- ho kom haltande
- i overført tyding: fungere dårleg;vere lite treffande
Døme
- samanlikninga haltar
- i overført tyding: ha mangelfull rytme
Døme
- det siste verset haltar litt