Nynorskordboka
gylle 2
gylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gyllaå gylle | gyller | gylte | har gylt | gyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gylt + substantiv | gylt + substantiv | den/det gylte + substantiv | gylte + substantiv | gyllande |
Opphav
norrønt gylla; av gullTyding og bruk
- dekkje med eit lag av gull eller eit gulliknande stoff
Døme
- ein gylt ring
- gje eit gulliknande skjær, gjere gyllen (2), glanse
Døme
- sola gyller landskapet;
- sola gyller sjøen
- gjere vakrare enn røynda, gje fin glans, herleggjere, rose sterkt
Døme
- gylle tilstandane