Nynorskordboka
gitau
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit gitau | gitauet | gitau | gitaua |
Uttale
giˊtauOpphav
frå lågtysk; eller nederlandskTyding og bruk
tau eller talje til å hale skautet på råsegl opp under råa med;
tau til å hale (gaffel)segl inn til masta med