Nynorskordboka
gehør
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit gehør | gehøret | gehør | gehøra |
Opphav
frå lågtysk eller tysk ‘høyrsel’Tyding og bruk
- evne til å oppfatte og gje att musikk
Døme
- ha gehør;
- spele etter gehør
Døme
- få gehør for framlegget
Faste uttrykk
- absolutt gehørdet å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret