Nynorskordboka
gangart, gongeart
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein gangart | gangarten | gangartar | gangartane |
| ein gongeart | gongearten | gongeartar | gongeartane | |
| hokjønn | ei gangart | gangarta | gangarter | gangartene |
| ei gongeart | gongearta | gongearter | gongeartene | |
Tyding og bruk
- måte eit dyr, særleg hest, går eller spring på
Døme
- hingsten slo over i feil gangart
- måte eit menneske går på;