Nynorskordboka
galgenfrist
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein galgenfrist | galgenfristen | galgenfristar | galgenfristane |
Opphav
frå tysk , opphavleg ‘kortvarig utsetjing av avretting’Tyding og bruk
kortare og nyttelaus utsetjing av noko leitt og uunngåeleg;
absolutt siste frist
Døme
- dette utspelet er berre ein galgenfrist