Artikkelside

Nynorskordboka

føykje 2, føyke 2

føykja, føyka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å føykaå føykeføykerføyktehar føyktføyk!
å føykjaå føykjeføykjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
føykt + substantivføykt + substantivden/det føykte + substantivføykte + substantivføykande
føykjande

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Tyding og bruk

  1. få til å fyke;
    blåse
    Døme
    • vinden føykjer sanden saman
  2. Døme
    • føykje boka i veggen
  3. Døme
    • snøen føykjer