Nynorskordboka
furt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein furt | furten | furtar | furtane |
Opphav
norrønt furtrTyding og bruk
- person som ofte eller lett furtar;furten person
Døme
- erten og furten går dårleg i hop
- (ri med) furting
Døme
- furten er over