Nynorskordboka
fråskrive
fråskriva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fråskrivaå fråskrive | fråskriv | fråskreiv | har fråskrive | fråskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fråskriven + substantiv | fråskrive + substantiv | den/det fråskrivne + substantiv | fråskrivne + substantiv | fråskrivande |
Tyding og bruk
ta frå;
Døme
- fråskrive forfattaren æra for arbeidet
Faste uttrykk
- fråskrive segseie seg laus frå, ta seg fri for
- fråskrive seg alt ansvar