Nynorskordboka
frappere
frappera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frapperaå frappere | frapperer | frapperte | har frappert | frapper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frappert + substantiv | frappert + substantiv | den/det frapperte + substantiv | frapperte + substantiv | frapperande |
Opphav
av fransk frapper ‘slå’Tyding og bruk
verke slåande, gjere inntrykk på;