Nynorskordboka
forsvinne
forsvinna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsvinnaå forsvinne | forsvinn | forsvann | har forsvunne | forsvinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsvunnen + substantiv | forsvunne + substantiv | den/det forsvunne + substantiv | forsvunne + substantiv | forsvinnande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2Tyding og bruk
kome bort, bli borte, kome ut av syne, kverve
Døme
- forsvinne som dogg for sola;
- han forsvann i djupet;
- forsvinn!