Nynorskordboka
forhefte
forhefta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forheftaå forhefte | forheftar | forhefta | har forhefta | forheft!forhefta!forhefte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhefta + substantiv | forhefta + substantiv | den/det forhefta + substantiv | forhefta + substantiv | forheftande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
hefte bort;
forsinke, distrahere
Døme
- bli forhefta