Nynorskordboka
forgape
forgapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgapaå forgape | forgaper | forgapte | har forgapt | forgap! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forgapt + substantiv | forgapt + substantiv | den/det forgapte + substantiv | forgapte + substantiv | forgapande |
Opphav
frå lågtysk ‘gape, glo, for mykje’; av for- (2Faste uttrykk
- forgape seg iforelske seg i