Nynorskordboka
flå 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei flå | flåa | flær | flærne |
Opphav
norrønt flá; samanheng med flå (4Tyding og bruk
- vid flate;slette (2, 1), (fjell)vidde
- breitt sjøstykke
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei flå | flåa | flær | flærne |