Nynorskordboka
flaute
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein flaute | flauten | flautar | flautane |
hokjønn | ei flaute | flauta | flauter | flautene |
inkjekjønn | eit flaute | flautet | flaute | flauta |
Opphav
truleg samanheng med norrønt fleyðr ‘taksperre’Tyding og bruk
- flautstokk og berestolpe saman