Nynorskordboka
flanør
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein flanør | flanøren | flanørar | flanørane |
Opphav
frå franskTyding og bruk
person som flanerer;
elegant dagdrivar
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein flanør | flanøren | flanørar | flanørane |