Nynorskordboka
flanere
flanera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flaneraå flanere | flanerer | flanerte | har flanert | flaner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flanert + substantiv | flanert + substantiv | den/det flanerte + substantiv | flanerte + substantiv | flanerande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
slentre gatelangs;
drive sorglaust ikring
Døme
- om kvelden flanerer folk i gatene