Nynorskordboka
flagge
flagga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flaggaå flagge | flaggar | flagga | har flagga | flagg!flagga!flagge! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
flagga + substantiv | flagga + substantiv | den/det flagga + substantiv | flagga + substantiv | flaggande |
Tyding og bruk
- ha flagg heist eller hengt ut
Døme
- alle flaggar i dag;
- flagge for nokon
- gje teikn med flagg
Døme
- flagge for offside
- gjere kjend, syne fram;briske seg
Døme
- ho vil ikkje flagge standpunkt;
- dei flagga forhandlingsvilje;
- han har ingen ting å flagge med
Faste uttrykk
- flagge heimregistrere skip i heimlandet igjen;
flytte verksemd tilbake til heimlandet - flagge på halv stongla flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
- flagge utregistrere skip utanlands, under framandflagg;
flytte verksemd utanlands