Nynorskordboka
fenomen
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| eit fenomen | fenomenet | fenomen | fenomena | 
Opphav
frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’Tyding og bruk
- noko(n) som er uvanleg eller framifrå;Døme- ho er eit fenomen til å snikre