Nynorskordboka
fasett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fasett | fasetten | fasettar | fasettane |
Opphav
frå fransk diminutiv av face ‘ansikt’Tyding og bruk
- lita, slipt flate, til dømes på edelstein
- form som noko trer fram i;
Døme
- omgrepet har så mange fasettar