Nynorskordboka
fartøy
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit fartøy | fartøyet | fartøy | fartøya |
Opphav
frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2Tyding og bruk
større farkost, særleg til bruk på vatn
- som etterledd i ord som
- borefartøy
- fangstfartøy