Nynorskordboka
fargeleggje, fargelegge
fargeleggja, fargelegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fargeleggaå fargelegge | fargelegg | fargela | har fargelagt | fargelegg! |
| å fargeleggjaå fargeleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fargelagd + substantiv | fargelagt + substantiv | den/det fargelagde + substantiv | fargelagde + substantiv | fargeleggande |
| fargeleggjande | ||||
Tyding og bruk
leggje farge (1, 1) på (teikning og liknande) med krit, måling eller liknande