Nynorskordboka
ettergjeving, ettergiving
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ettergiving | ettergivinga | ettergivingar | ettergivingane |
| ei ettergjeving | ettergjevinga | ettergjevingar | ettergjevingane |
Tyding og bruk
- det å ettergje;
Døme
- ettergjeving av gjeld