Nynorskordboka
eir
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit eir | eiret | eir | eira |
Opphav
norrønt eir ‘kopar’Tyding og bruk
grønt belegg som dannar seg på kopar (1) og koparlegeringar i luft og fukt
Døme
- kyrkjespiret er dekt av eir