Nynorskordboka
gjenfortelje
gjenfortelja
verb
kløyvd infinitiv: gjenfortelja
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenforteljaå gjenfortelje | gjenfortel | gjenfortalde | har gjenfortalt | gjenfortel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjenfortald + substantiv | gjenfortalt + substantiv | den/det gjenfortalde + substantiv | gjenfortalde + substantiv | gjenforteljande |
Tyding og bruk
- fortelje om att;
Døme
- pappa gjenfortel den same vitsen kvar gong vi er på fisketur
- gje att noko ein har sett, høyrt, lese eller opplevd;referere (2), fortelje att, attfortelje (2)
Døme
- elevane skal gjenfortelje handlinga i novella