Nynorskordboka
utestemme
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utestemme | utestemma | utestemmer | utestemmene |
Tyding og bruk
- røyst med høgt lydnivå;til skilnad frå innestemme (1)
Døme
- ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
- i overført tyding: tydeleg språkbruk