Nynorskordboka
stakkarsleggjere
stakkarsleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stakkarsleggjeraå stakkarsleggjere | stakkarsleggjer | stakkarsleggjorde | har stakkarsleggjort | stakkarsleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stakkarsleggjord + substantiv | stakkarsleggjort + substantiv | den/det stakkarsleggjorde + substantiv | stakkarsleggjorde + substantiv | stakkarsleggjerande |
Tyding og bruk
framstille nokon som ein stakkarsleg og ynkeleg person, slik at ein får medynk med vedkomande;
(berre) sjå nokon som eit offer
Døme
- media stakkarsleggjer einslege;
- han stakkarsleggjorde seg sjølv