Nynorskordboka
dønning
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dønning | dønningen | dønningar | dønningane |
Opphav
av lågtysk düning ‘strekking’Tyding og bruk
- langsam havbåre før eller etter sterk vind
Døme
- skipet rulla i dei tunge dønningane
Døme
- dønningane etter striden