Nynorskordboka
spesialbehandle
spesialbehandla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spesialbehandlaå spesialbehandle | spesialbehandlar | spesialbehandla | har spesialbehandla | spesialbehandl!spesialbehandla!spesialbehandle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spesialbehandla + substantiv | spesialbehandla + substantiv | den/det spesialbehandla + substantiv | spesialbehandla + substantiv | spesialbehandlande |
Tyding og bruk
behandle på ein spesiell måte
Døme
- det er urett å spesialbehandle ei gruppe i kommunen
- brukt som adjektiv:
- kle huset med spesialbehandla trebord