Nynorskordboka
dyrke 2
dyrka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dyrkaå dyrke | dyrkar | dyrka | har dyrka | dyrk!dyrka!dyrke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dyrka + substantiv | dyrka + substantiv | den/det dyrka + substantiv | dyrka + substantiv | dyrkande |
Opphav
norrønt dýrka; av dyr (2Tyding og bruk
- arbeide med jord for å få avling
Døme
- dyrke jorda;
- dyrke opp nytt land
- brukt som adjektiv
- garden er på 100 mål dyrka mark
- drive fram grøde;
Døme
- dyrke korn;
- dei dyrkar poteter på garden
- tilbe som heilag;
Døme
- dyrke avgudar
Døme
- vi dyrkar idrettsheltar