Nynorskordboka
ryste
rysta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rystaå ryste | rystar | rysta | har rysta | ryst!rysta!ryste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rysta + substantiv | rysta + substantiv | den/det rysta + substantiv | rysta + substantiv | rystande |
Tyding og bruk
skremme opp;
forferde, sjokkere
Døme
- nyhenda rysta heile nabolaget;
- hendinga rysta dei i grunnvollene;
- dei vil berre ryste og provosere
- brukt som adjektiv:
- han var djupt rysta over hendinga