Nynorskordboka
resignert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| resignert | resignert | resignerte | resignerte |
Opphav
av resignere (1Tyding og bruk
som er prega av resignasjon;
oppgjeven
Døme
- eit resignert smil
- brukt som adverb:
- han rista resignert på hovudet