Nynorskordboka
prokrastinere
prokrastinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prokrastineraå prokrastinere | prokrastinerer | prokrastinerte | har prokrastinert | prokrastiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prokrastinert + substantiv | prokrastinert + substantiv | den/det prokrastinerte + substantiv | prokrastinerte + substantiv | prokrastinerande |
Opphav
av latin procrastinare, av pro- og crastinus ‘som høyrer morgondagen til’Tyding og bruk
utsetje noko ein burde gjere no