Nynorskordboka
overkøyre
overkøyra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å overkøyraå overkøyre | overkøyrer | overkøyrde | har overkøyrt | overkøyr! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
overkøyrd + substantiv | overkøyrt + substantiv | den/det overkøyrde + substantiv | overkøyrde + substantiv | overkøyrande |
Tyding og bruk
- ikkje ta omsyn til nokon eller noko
Døme
- ekspertar overkøyrer den politiske viljen
- få overtak på;sigre over
Døme
- laget vart fullstendig overkøyrt i kampen