Nynorskordboka
dulen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dulen | duledulent | dulne | dulne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| dulnare | dulnast | dulnaste |
Tyding og bruk
Døme
- her er så dule
- om lyd: døyvd, dølen (3)