Nynorskordboka
dugleiksprøve
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein dugleiksprøve | dugleiksprøven | dugleiksprøvar | dugleiksprøvane |
hokjønn | ei dugleiksprøve | dugleiksprøva | dugleiksprøver | dugleiksprøvene |
Tyding og bruk
prøve i dugleik, ofte i ei kroppsøving eller i eit fag
Døme
- nasjonal dugleiksprøve i symjing