Nynorskordboka
dugande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dugande | dugande | dugande | dugande |
Opphav
presens partisipp av dugeTyding og bruk
- dyktig, god, flink;
Døme
- dugande folk;
- vere dugande til noko
- brukande, tilstrekkeleg;rikeleg, svær
Døme
- i dugande stand
- brukt som adverb:
- dugande varmt