Nynorskordboka
klappar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klappar | klapparen | klapparar | klapparane |
Tyding og bruk
- person som applauderer
- person som klappar under jakt for å drive fram viltet;jamfør klappjakt (1)
- hengsla plate der dei to delane kan klappast saman med ein skarp lyd for å markere starten på eit film- eller tv-opptak