Nynorskordboka
kelim
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kelim | kelimen | kelimar | kelimane |
Opphav
gjennom tyrkisk; frå persiskTyding og bruk
orientalsk teppe med sterke fargar og symmetriske mønster