Nynorskordboka
førehandsgodkjenne
førehandsgodkjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å førehandsgodkjennaå førehandsgodkjenne | førehandsgodkjenner | førehandsgodkjende | har førehandsgodkjent | førehandsgodkjenn! |
| førehandsgodkjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| førehandsgodkjend + substantiv | førehandsgodkjent + substantiv | den/det førehandsgodkjende + substantiv | førehandsgodkjende + substantiv | førehandsgodkjennande |
| førehandsgodkjent + substantiv | den/det førehandsgodkjente + substantiv | førehandsgodkjente + substantiv | ||
Tyding og bruk
godkjenne noko før det blir aktuelt, gjort eller gjennomført
Døme
- førehandsgodkjenne planen for semesteret;
- utgiftene er førehandsgodkjende