Nynorskordboka
bure 2
bura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buraå bure | burar | bura | har bura | bur!bura!bure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bura + substantiv | bura + substantiv | den/det bura + substantiv | bura + substantiv | burande |
Tyding og bruk
stengje inne (i eit bur);
setje i fengsel
Døme
- bure hønene inne;
- bli bura inn for fyll og bråk