Nynorskordboka
brøyt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brøyt | brøyten | brøytar | brøytane |
Tyding og bruk
særleg i handball: det å trengje seg forbi ein motspelar som står i forsvar
Døme
- bli avblåst for brøyt