Nynorskordboka
avmerkje, avmerke
avmerkja, avmerka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avmerke | avmerker | avmerkte | har avmerkt | avmerk! |
| å avmerkjaå avmerkje | avmerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avmerkt + substantiv | avmerkt + substantiv | den/det avmerkte + substantiv | avmerkte + substantiv | avmerkande |
| avmerkjande | ||||
Tyding og bruk
merkje (1) av
Døme
- elva er ikkje avmerkt på kartet