Nynorskordboka
tangeringspunkt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tangeringspunkt | tangeringspunktet | tangeringspunkt | tangeringspunkta |
Tyding og bruk
i matematikk: punkt der ein tangent (2) rører ei kurve eller flate