Nynorskordboka
dobbelgrep, dobbeltgrep
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit dobbelgrep | dobbelgrepet | dobbelgrep | dobbelgrepa |
eit dobbeltgrep | dobbeltgrepet | dobbeltgrep | dobbeltgrepa |
Tyding og bruk
samtidig grep over to eller fleire strenger på eit strengeinstrument