Nynorskordboka
disk 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein disk | disken | diskar | diskane |
Opphav
norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’Tyding og bruk
- tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
- rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;
Faste uttrykk
- selje over diskselje i butikk
- eignar seg til å selje over disk
- stå bak diskenekspedere i butikk
- 20 års fartstid i å stå bak disken